Hva er realkompetansevurdering?

Realkompetansevurdering er en systematisk vurdering av kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg utenfor det formelle utdanningssystemet, for eksempel gjennom arbeid, frivillighet, kurs eller omsorgsoppgaver. Vurderingen kan gi grunnlag for fritak i opplæring, inntak til videregående opplæring eller høyere utdanning, eller føre fram mot fag- eller svennebrev.

Hvem kan få realkompetansen sin vurdert?

Voksne med rett til videregående opplæring kan kreve realkompetansevurdering i fylkeskommunen. Voksne uten slik rett kan bli henvist av NAV eller kommunen. Universiteter og høgskoler gjør egne vurderinger for søkere som er 25 år eller eldre og mangler generell studiekompetanse.

Hva koster en realkompetansevurdering?

For voksne med rett til videregående opplæring er vurderingen gratis i regi av fylkeskommunen. Kandidater uten rett kan bli fakturert, og satsene varierer mellom fylkene.

Hvor lang tid tar prosessen?

Kartlegging og vurdering tar vanligvis fra noen uker til et par måneder, avhengig av fag, hvor godt kompetansen er dokumentert og kapasiteten hos vurderingsinstansen. God dokumentasjon fra start er det som korter ned tiden mest.

Hvilken dokumentasjon trenger jeg?

Attester og arbeidsbekreftelser med oppgavebeskrivelse, kursbevis, CV, referanser, eventuelle vitnemål og en egenvurdering opp mot læreplanmålene i faget. Praktiske arbeidsprøver eller fagsamtale kan komme i tillegg.

Hva er forskjellen på realkompetansevurdering og praksiskandidatordningen?

Realkompetansevurdering vurderer kompetansen din opp mot læreplanen og kan gi fritak fra deler av opplæringen. Praksiskandidatordningen lar deg gå opp til fagprøven direkte når du har lang nok allsidig praksis i faget. Mange kombinerer de to: vurderingen viser hva som mangler, praksis og opplæring fyller hullene.

Kompetansekartlegging

Realkompetansevurdering: slik fungerer det

Mange har kompetansen, men mangler papirene. Realkompetansevurdering er den formelle veien fra erfaring til dokumentert kompetanse – her er hvem som kan søke, hva prosessen krever, og hvordan du forbereder deg.

Be om en presentasjon Se Karrierepasset

Hva er realkompetanse?

Realkompetanse er all kompetanse en person har skaffet seg gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsliv, kurs, fritid og familieliv – i tillegg til det som står på vitnemålet. En realkompetansevurdering setter denne kompetansen opp mot læreplanmålene i et fag og avgjør hva som kan godkjennes.

For den enkelte betyr det kortere vei til fagbrev eller studieplass. For arbeidsgivere betyr det at kompetansen som allerede finnes i virksomheten blir synlig, og at rekruttering og opplæring kan planlegges ut fra faktiske oppgaver i stedet for antakelser om stillingstitler.

Tre veier inn i en vurdering

Videregående opplæring: fylkeskommunen vurderer voksne opp mot læreplanen, ofte som første steg mot fag- eller svennebrev.
Høyere utdanning: universiteter og høgskoler kan gi opptak på grunnlag av realkompetanse for søkere fra 25 år.
Arbeidslivet: virksomheter kartlegger kompetanse internt for å planlegge bemanning, opplæring og karriereveier.

Prosessen steg for steg

1. Kartlegging

Kompetansen din hentes fram: arbeidsoppgaver du faktisk utfører, kurs, språk, ansvar og erfaring. Dette er ofte det mest tidkrevende steget når det gjøres på papir.

2. Dokumentasjon

Attester, kursbevis, referanser og egenvurdering samles i én oversikt som kan leses av en vurderer uten flere runder med etterspørsel.

3. Vurdering

En faglig vurderer sammenligner kompetansen din med læreplanmålene, gjerne kombinert med fagsamtale eller praktisk arbeidsprøve.

4. Resultat og videre vei

Du får et kompetansebevis som viser hva som er godkjent, og en plan for det som mangler før fagbrev eller studiekompetanse.

Slik jobber vi med realkompetanse

Synchrocity bygger verktøyene som gjør kartleggingen etterprøvbar og gjenbrukbar, slik at dokumentasjonen ikke må lages på nytt for hver søknad.

Ta kontakt

Karrierepasset

Samler utdanning, arbeidserfaring, kurs og ferdigheter i én profil kandidaten eier selv, klar til å deles med vurderingsinstansen.

Oppgave+

Kartlegger arbeidsoppgavene i virksomheten og hvilken kompetanse de faktisk krever – ofte det som mangler når erfaring skal kobles mot læreplanmål.

LearnPath

Bygger opplæringsløpet for det vurderingen viser at mangler, i tempo tilpasset jobb ved siden av.

FluentPath

Yrkesrettet norskopplæring for kandidater der språket er terskelen mot fagbrev.

Ofte stilte spørsmål

Hva er realkompetansevurdering?: Realkompetansevurdering er en systematisk vurdering av kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg utenfor det formelle utdanningssystemet, for eksempel gjennom arbeid, frivillighet, kurs eller omsorgsoppgaver. Vurderingen kan gi grunnlag for fritak i opplæring, inntak til videregående opplæring eller høyere utdanning, eller føre fram mot fag- eller svennebrev.
Hvem kan få realkompetansen sin vurdert?: Voksne med rett til videregående opplæring kan kreve realkompetansevurdering i fylkeskommunen. Voksne uten slik rett kan bli henvist av NAV eller kommunen. Universiteter og høgskoler gjør egne vurderinger for søkere som er 25 år eller eldre og mangler generell studiekompetanse.
Hva koster en realkompetansevurdering?: For voksne med rett til videregående opplæring er vurderingen gratis i regi av fylkeskommunen. Kandidater uten rett kan bli fakturert, og satsene varierer mellom fylkene.
Hvor lang tid tar prosessen?: Kartlegging og vurdering tar vanligvis fra noen uker til et par måneder, avhengig av fag, hvor godt kompetansen er dokumentert og kapasiteten hos vurderingsinstansen. God dokumentasjon fra start er det som korter ned tiden mest.
Hvilken dokumentasjon trenger jeg?: Attester og arbeidsbekreftelser med oppgavebeskrivelse, kursbevis, CV, referanser, eventuelle vitnemål og en egenvurdering opp mot læreplanmålene i faget. Praktiske arbeidsprøver eller fagsamtale kan komme i tillegg.
Hva er forskjellen på realkompetansevurdering og praksiskandidatordningen?: Realkompetansevurdering vurderer kompetansen din opp mot læreplanen og kan gi fritak fra deler av opplæringen. Praksiskandidatordningen lar deg gå opp til fagprøven direkte når du har lang nok allsidig praksis i faget. Mange kombinerer de to: vurderingen viser hva som mangler, praksis og opplæring fyller hullene.